Ja da sitter jeg her å oppdaterer min side hvert 5 min. Venter på at di skal signere papirene mine så stemplet mitt er klart..
Ufør.
Ordet gjør meg litt kvalm og trist.
Var liksom ikke dette jeg planla det dagen for litt over 9 år siden når graviditetstesten lyste positiv mot meg. Stod ingen plass om dette. Å ikke sa legen noe om det på første kontrollen, å det stod heller ikke noe om det i papirene jeg fikk av han.
Bekkenløsning. Eller Kronifisert bekkenleddsyndrom som det nå heter.
Men det skulle jo gå bra sa dem. Det ville gå over etter fødselen. Da ville jeg bli helt bra.
Å det stemte ikke helt. For 1 mnd etter fødselen ble jeg sykemeldt og Bjørnar fikk min permisjon. MIN permisjon fikk han faktisk.
Men fortsatt skulle jeg jo bli helt frisk. Var jo bare å trene, gjøre øvelser og gå til fysioterapi. Å det gjordet jeg. Å når det ikke funket så prøvde vi alt det andre i tillegg. Kiropraktor, osteopat, manualterapeut kinesiologi, håndspåleggelse, akupunktur, psykomotorisk fysioterapi og gud vite hva.
Så etter 3 år var jeg hos en spesialist. Formen var bedre men ikke bra. Spurte om jeg kunne få flere barn. Ja det kunne jeg nå. Men om jeg ville bli bedre, dårligere eller forbli der jeg var var det ingen som kunne vite.
Så da prøvde vi en gang til. For lysten på et barn til var jo stor.
Å formen jo den ble dårligere.Å igjen fikk Bjørnar MIN permisjon.
Litt bedre har formen jo blitt men ikke så bra at fysioterapeuten min, smerteklinikken på sykehuset eller di på rehabiliteringssentret jeg har vært 7 uker på i 2012 mener at jeg kan ut i jobb.
Hadde jeg funnet en jobb der man kan få jobbe noen timer når formen er bra hadde det kanskje gått. I alle fall for en periode.
Så nei det var ikke dette vi gikk med på da vi valgte å få barn.
Å ja jeg føler jeg sitter å venter på en dom, et stempel i pannen som jeg ikke vil ha. Som jeg har jobbet i mot i 9 år nå.
Men en ting er jeg glad for. Å det er at det er meg som er syk/dårlig/funksjonshemmet (vet ikke hva jeg skal kalle det) å ikke en av barna!
For 2 nydelige herlige barn har vi i alle fall fått.
Sender deg en stoooor klem, jeg. Kjenner en del på tankene du har satt ord på her, og skjønner godt at det er vanskelig. Nydelige barn har du i allefall :)
SvarSlettSå kjedelig å lese at du blir ufør, Silje! Man kan dessverre aldri vite, du har vært utrolig uheldig. Men nydelige barn har du da :) Og så flotte luer de har på!
SvarSlettSterke ord å lese. Håper du får bedre og bedre dager etterhvert.
SvarSlettHuff, dette var leit å lese. Jeg er selv gravid med bekkenløsning, men heldigvis kun moderat. Det som gjør dette relativt greit å takle er jo nettopp vissheten om at det går over så snart jeg har født. Så trist det ikke gikk sånn for deg. Godt du har flotte barn (og sikker mye annet) å glede deg over! Stor klem :)
SvarSlettNei, det er nok ikkje noko kjekt å gå over i den tittelen du nå gjer. Men det er jo langt ifrå alt me rår over. Når du klarer å godta 'stempelet', er eg ganske sikker på at du vil finna nye moglegheiter. Dei er berre vanskelege å sjå akkurat no.
SvarSlettSjølv om du er 'stempla', er du like mykje verdt fordèt!
Klem frå Siri
Uff, trist å lese hvordan du har det. Sender deg en klem :)
SvarSlettJa dette her var ikke greit,for deg.Men som du selv sier,bedre at det er mæ enn ongan.Se det positivet i det,du vet hvorfor du får "stemplet" i pannen.Forstår på deg at du har gode å vonde dager,ta vare på de gode dagene å nyt de.Selv er æ operert i ryggen,har gode å vonde dager.I 1 1/2 år kjempa æ med å komme mæ tilbake.Æ får heldigvis enda være på jobb.Er jo bare vikar så æ kan si ja og nei ettersom hvor vondt æ har det.Vet ikke om det hadde vært et alternativ for deg,men gubben min er leder for ei vekstbedrift,finnes det ikke noe slikt i nærheta av deg?På sånne plasser kan man vel komme å gå alt etter som formen sier ifra?Lykke til iallefall,du må bare godta at du ikke kan være i"vanlig" arbeid å da er det bedre å få "stempelet" i panna som du sier,uansett er du ei tøff dame som iallefall har prøvd å bli frisk å med 2 nydelige onga.
SvarSlettNei dette kan ikke være enkelt. Stå på! Det er to flotte barn du har!
SvarSlett*klem* til deg, og håp om at du på ett eller annet tidspunkt blir bedre :)
SvarSlettFine Silje mi, du er sterk og flink og tøff! Og jeg deler mange av tankene du har. Og selv om du er ufør på et papir så er du ikke bare det. Det er bare en liten del av deg. Du er fortsatt en omsorgsperson, mamma, strikkedame, kjæreste, venn og menneske. Stå på, ønsker deg alt godt!
SvarSlettKlemmer og smil